En kort historie – og mening – om Mexicos selvstendighet

I år markerer Mexico at det er 210 år siden begynnelsen på frigjøringen fra Spania. Derfor vil jeg skrive om hva som skjedde.

Dette temaet har mange forskjellige perspektiver og detaljer som de fleste av oss meksikanere ikke lærer på skolen, med mindre vi er villige til å fordype oss på egen hånd senere i livet.

Som alle historier om krig, finnes det to versjoner; én fra de som vant og en annen fra de som tapte. Men en krig som varte 11 år har tusenvis perspektiver, og derfor mange tolkninger.

Kort sagt var Mexico erobret av Spania fra 1521 inntil 1821. Derfor er Hernán Cortés kjent som «erobrerne av aztekerne». I 300 år ble de innfødte undertrykt av det spanske imperiet. Cortés ønsket å legge nytt land under den spanke kronen, konvertere alle som allerede bodde der til katolisisme og plyndre landene for gull og rikdom. Og det gjorde de.

La oss spole raskt fremover, i 1810 begynte en katolsk prest krigsprosessen for å frigjøre Mexico fra spanjolene. Mexico ble da fortsatt kalt «Ny-Spania». Presten var «criollo», som betyr at han var av spansk avstamning. Han het Miguel Hidalgo y Costilla. Natt til 16. september 1810 startet presten opprøret. Han ville forsvare vårt elskede hjemland ved å gå til krig mot de spanske okkupantene. The end.

Mural by Jose Clemente Orozco featuring Miguel Hidalgo (leader of the Mexican War of Independence), Palacio de Gobierno (Government Palace), in the historic Center of Guadalajara, Jalisco, Mexico

Der er denne delen av historien som alle lærer på skolen, og som alle feirer på natt til 16. september hvert eneste år. Det er nasjonaldagen vår. Men det mangler mening og fakta.

For det første var ikke Miguel Hidalgos opprør vellykket. Han ble fanget og henrettet ett år senere. For det andre har resten av historien blitt litt manipulert av regjeringen i løpet av alle disse årene.

Mange historiker mener at Hidalgo ville forsvare katolisisme som religion, og at han ikke egentlig ville ha selvstendighet fra Spania, men en bedre regjeringen uten slaveri og uten kaster/klasseskiller.

Akkurat på denne tiden var Spania erobret av Napoleon. Dette påvirket i stor grad opprørene i Ny-Spania, fordi gjennom Spania ville Napoleon automatisk ha makt over de spanske koloniene i Amerika, og gud forby at de kjetterske franskmennene skulle komme å ta makten. Det var det de tenkte, og det var grunnlaget for at Miguel Hidalgo startet opprøret mot det spanske styret i Mexico i september 1810, og ikke i oktober som egentlig var planlagt.

Det som er veldig interessant er at det ifølge historien, var et tidligere forsøk på å sabotere det spanske kongedømmet, nærmere bestemt i 1808. Hvem som sto bak forsøket? Selveste spanjolene som styret Ny-Spania på den tiden. Hvorfor det? Jo, fordi visekongen hadde vært ekstremt korrupt og urettferdig. Han hadde etablert de høyeste skattene fordi Spania var i krig med Storbritannia og det var gull, sølv og skatten fra Mexico som betalte for alt, bokstavelig talt.

Anyway, i løpet av de neste 11 årene var de mange kamper, helter, samt mange forrædere. Til og med selveste Agustin de Iturbide, mannen som i 1821 avsluttet krigen på en fredelig måte, ble merkelig nok stemplet forræder og skurk etterpå.

Agustin de Iturbide

Han ville egentlig ha et selvstendig land, men av andre grunner og på en annen måte. Han var ikke enig med dem som begynte den første delen av krigen. Det var brutalt, og uten kontroll, de som sto bak hadde ikke noe militær utdanning, tross alt. Iturbide kjempet hovedsakelig med politikk, med kloke ord og traktater. Mange historiker refererer til ham som en mester i politikk, selv om han ikke var politiker.

Da ble Ny-Spania omgjort til det første meksikanske monarkiet, jeg vet at dette høres litt dumt ut. Et monarki? Husk at befolkningen var vant til å ha en visekonge, og da ble et monarki det åpenbare valget, med Agustin de Iturbide, nå Agustin I, som keiser.

Men det var et veldig kort monarki: Mexico ble selvstendig ja, men krigen førte til et konkurs land. Historien viser at det var 47 pesos i statskassen, og 70 millioner i gjeld. Hvem kunne ha styrt på det grunnlaget? Dette førte til en abdikasjon, og en føderal republikk i 1823, med mange konflikter, og atskillelsen fra Mellom-Amerika.

Det er grunnen for at det fleste hater Iturbide. Dessverre er det veldig få som anerkjenner ham som en viktig del av selvstendighetsprosessen. Det har blitt forsøkt å fjerne ham fra historien. Han ble kastet ut, og da han prøvde å komme tilbake, ble han fanget og henrettet fordi kongressen hadde vedtatt et henrettelsesordre. Er det ikke helt ironisk? Mannen som klarte frigjøringen.

Det var først i 1836 at Spania anerkjente Mexicos selvstendighet, etter at Kong Ferdinand VII av Spania hadde dødd. Da hadde de først prøvd å gjenerobre Mexico flere ganger.

Det er selvfølgelig mye mer å si om Mexicos historie, og Latin-Amerikas fragmenterte historie. Noe som er nytting å vite er at det var presidenten Porfirio Díaz som offisielt etablerte 15. september som jubileum for begynnelsen av uavhengighetskampen.

Jeg mener at for å forså identiteten og kulturen til en nasjon, må man virkelig ta en titt på hendelser i fortiden. Det er det som har påvirket oss i dag.

Uansett er vi meksikanerne vant til å feire natt til 16. september. Vi pynter oss med tradisjonell klær og lager ekstremt deilig meksikansk mat. I år feiret vi hjemme, bare oss to og kattene, som er også meksikanere. Vi laget Cochinita Pibil, både med vanlig og vegansk kjøtt, quesadillas med Oaxaca ost, og ekte tortillas laget fra bunnen.

Om dere leste hele innlegget, tusen hjertelig takk. Jeg liker å dele fakta om historie som ikke er tilgjengelig i vanlige bøker eller på Wikipedia, og som kanskje ikke er veldig kjent i denne delen av verden. Det er en samlingen av min forskning, og min mening baserte på forelesninger, intervjuer og debatter av noen historiker, forfattere og forskere som jeg synes er de beste: Pedro José Fernández, Jose Manuel Villalpando, Dr. Juan Ortiz Escamilla, Jose Antonio Serrano Ortega, Walter Mignolo, Juan Ignacio Taibo II, Lucas Alamán.

Her er en video av årets seremoni med Mexicos president, Andrés Manuel López Obrador, i Mexico city.

Jeg må også si at i dette innlegget trengte jeg en språklig konsulent mer enn noensinne, nemlig Anders. Dette har vært den mest kompliserte teksten så langt.

Takk for nå!

Kenia

Published by Kenia Diaz-Skjerdingstad

Hei, jeg heter Kenia og er meksikaner. Fikk et plutselig behov for å skrive...på norsk! Jeg elsker dyr, bøker, kunst, historie, språk, å lage og å spise mat, vin, å kose meg sammen med mannen min, RuPaul, Pinterest, og å alltid lære nye ting.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: