17. mai er vi så glad i

For meg er 17. mai en fin dag til å reflektere over mange ting. Jeg har bodd i Norge i tre år nå. Det høres ganske kort ut, men samtidig føles det som jeg har vært et tiår her. Når én fra et latinamerikansk land flytter til Norge, får man veldig ofte kultursjokk, på den mest positive måten.

Å ha bodd tre år i dette landet, og å ha studert språket og samfunnet, har gitt meg et godt inntrykt av hvorfor nordmenn feirer så mye 17. mai. Og det skulle bare mangle. Til og med jeg får gåsehud når jeg hører på «Ja, vi elsker dette landet».

Jeg husker at da jeg kom hit, var Anders veldig opptatt av å vise meg historiske filmer. Da vi så på Kon-Tiki, Konges nei, Max Manus og Birkebeinerne, måtte han oversette alle filmene til engelsk. Inkludert Flåklypa Grand Prix. Nå er oversettelsen ikke nødvendig.

Jeg har spurt noen nordmenn om hva det betyr for dem å være norsk. Svarene var nesten det samme: Trygghet.

Sammenlignet med hjemlandet mitt er Norge et land der alle kan bli hørt, og føler seg trygge. Det er et land der barn kan gå alene i gata, noe som dessverre er utenkelig i Mexico. Demokrati og velferd er ord som jeg hørte hele tiden før, men som nesten ikke betydde noe.

I fjor gikk jeg i 17. maitog for første gang, og da var det minst 10 grader varmere. I år ble 17. mai feiret litt annerledes. Vi reiste til Lundamo i Sør-Trøndelag der familien til Anders bor. Det gjorde vi i fjor også, men i år var det ikke noen offentlige arrangementer. Det ble likevel et lite tog med korps i gata som vi fikk se fra verandaen, og fikk rope «Hipp Hipp Hurra!» mens vi var på familie-samlingen på Åkkerløkkja.

Gjennom sendinger på tv-en og sosiale medier har alle tilgang til å se hvordan andre feirer overalt. For meg er det viktigste å være sammen med familien, og å vite at de vi er glad i har det bra. Etter at koronaen begynte har vi bare vært hjemme i Oslo, så det var på tide å se andre. Anders liker å kalle oss «Norges mest isolerte».

Noe jeg må påpeke er den store innsats svigermora mi gjorde da hun lagde en vegansk pavlova helt fra bunnen. Jøss! For en overraskelse.

Selvfølgelig ble det noen bobler i tillegg til deilig mat. Vi klarte å besøke hele familien vår både på Lundamo og i Trondheim. Noen ganger ønsker vi å være litt lengre i Trøndelag, men vi må komme tilbake til kattene våre i Oslo så fort som mulig.

17. mai er en påminnelse om hvor heldige vi er for at vi bor i et selvstendig land. Mange steder i verden skulle ønske å ha det like bra som oss. Frihet og demokrati er de viktigste verdiene, og de finnes faktisk her.  For meg er Norge hjemme, og ja, jeg elsker dette landet også.

Jeg håper virkelig at alle hadde en riktig god 17. mai-feiringer.

♥ Kenia

Published by Kenia Diaz-Skjerdingstad

Hei, jeg heter Kenia og er meksikaner. Fikk et plutselig behov for å skrive...på norsk! Jeg elsker dyr, bøker, kunst, å lage og å spise mat, vin, å kose meg sammen med mannen min, RuPaul, Pinterest, og å alltid lære nye ting.

2 thoughts on “17. mai er vi så glad i

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: